Smellen
Ja, det er kanksje på tidet å bryte denne tausheten, fortelle litt om hvordan det går. Eller rettere sagt hvordan det ikke går.
De siste to ukene har jeg oppholdt meg i Trondheim, slengt meg med på noen eksamener føles det. Det skulle hvertfall ikke stå på tiden til rådighet i eksamensperioden, den var det nok av ettersom treningshverdagen uteblir helt om dagen.
Det lengste jeg har vært borte fra normal trening var en måned vintern ’09. En betennelse i kneet gjorde at jeg ikke fikk løpt fra slutten av februar og ut hele mars. Den gang fikk jeg likevel trent, og det mer enn noen gang tidligere. Det er rart det der, at det er lettere å trene når man blir satt litt tilbake.
Det har snart gått tre år siden den gang, og det meste har gått på skinner, både før og etter. Inntil nå, eller mer presist inntil i høst. Første møtet med de nå hverdagslige tunge lårene var under mellom-kvalifiseringen på NM-uka, 9. september. Etter et langt og til slutt tungt NM-lang dagen før stivnet lårene likevel overraskende tidlig, og på en annen måte enn normalt. Jeg klarte såvidt å løpe fra en syk Anders Nordberg. Med andre ord, noe var galt. Medaljen dagen etter var positivt overraskende med tanke på de fremdeles tunge beina. Det mest overraskende var likevel at beina ikke kom seg til helgen etter, da det nemlig ble et blytungt KM-mellom. Hvile frem mot WC i Tsjekkia skulle være redningen, men det hjalp bare det første kvarteret av løpet. Da vil mange si at var uklokt å løpe laangdistanse dagen etter. Heller ikke WC helgen etter? Eller sprintsamling uka etter der i
gjen? Som førsteårs senior var det vanskelig å være rutinert nok. Alle disse aktivitene ble gjennomført med til dels tunge bein. Blodslitet og NM-natt ble stått over, heldigvis. Etter dette har det vært litt på og av trening uten fremgang, og den siste uken har jeg tatt det helt med ro. Ingen trening. Er det mulig? Jeg som kun pleier å ha en hviledag de første 2-3 måneden av treningsåret. Ikke 20-30.
Noe skal sies. Jeg har egentlig alltid hatt litt fordommer mot de med tunge lår. “Overtrent du liksom”, har jeg tenkt. Skal man bli overtrent må man trene over 1000 timer, minst. Jeg er da heller ikke overtrent,siden jeg såvidt ikke runder dette timeantallet. Mer underhvilt.
Nå sitter jeg i Spania og skal feirer jul hos bestefar. Hvite strender får symbolisere den hvite julen. I går var jeg hos en healer. Ja, du leste riktig. en healer. Haha. Jeg kan redde meg inn ved å si at hun også var fysioterapeut. Uansett, ryktet går i at hun har varme hender. Vel, timen var avslappende i det minste..
Perioden uten trening gir en i all fall tid til å tenke. Aldri har jeg hatt mer motivasjon, og aldri har jeg hatt større selvtillitt. Jeg kommer til å trene smartere og bedre når jeg først kommer i gang igjen, og jeg kommer til å bli bedre enn i fjor. Uten tvil.
the sky is the limit
God Jul
6 svar til “Smellen”
Sponsorer
Håper det løsner snart, så du kan være med meg å trene masse i Oslo utover vinteren og våren!
Hvil bra og vær smart, det er fortsatt lenge igjen til EM og VM…
Dette går over – bare du er tålmodig. Har vært flott å ha deg med som inspirasjon på Bislett-treningene i høst. Snart er du tilbake i manesjen selv også.
Ha en riktig God Jul til deg og hele familien.
Hilsen Sportsjefen
Musklulær overtrening kan komme av for høy intensitet på langturer, Dvs for mye mengde i området 73-80% av max HF, burde vært mer under 70-73%. Man klarer mye timer i boka på denne litt for høye intensiteten. Langtur i terrenget er mer slitsomt for lår og driver ofte opp intensitet ubemerket også. Høyere intensitet og konkurranser i terreng er selvsagt også tøft for låra.
Kanskje noe av årsak om overbelastning ligger her ?
Kjør feks lett løp på flatt/fast, klassisk ski, alternativt uten for mye lårbelastning. Ville holdt unna sykling, vannløping og skøyting.
Good luck, med hvile fikser alt seg med tiden, det er 100% sikkert.
Håper ikke det blir for mye ribbe i jula da!?!
Viktigste er MASSEE!!!!!!!!! MAT
Han har spist MASSE, blitt tjukk!